Forrige ukes KOM

Jeg har det litt travelt om dagen, så nettid er det ikke så mye til. Det har igrunn aksellert med både jobb-oppgaver og ting på privaten, så jeg løper litt!

Her er forrige ukes KOM-kort, kondollanse hilsen. Jeg har laget et konvoluttkort.

Nå er nok en helg over, og ny travel uke venter! God uke dere:o)

Forrige ukes KOM og helg

Tiden flyr! Det er travlere når man jobber fult igjen gitt! Synes dagene bare flyr avgårde helt av seg selv jeg. I helgen har vi vært i 40års lag...og det var kjempemorro! artig med litt fest og lett stemning igjen, det var akkurat hva som skulle til. Selskapet var supert!

Her er kortet fra forrige ukes KOM - det var en skisse og her er min tolkning

Jeg kom på delt 2 plass - tusen takk for stemmer!

Nå er det ny uke og nye oppgaver - ønsker alle en super høstuke!

Goth-stempel og fredag

Ja ja...nok en uke over, og nok en KOM avstemming. Denne uken var det Goth-Tegneserie tema...ikke akkurat plankekjøring, men det kom jo utrolig kule bidrag. Det er så mye flinke folk med, og svært inspirerende. Mitt bidrag blei til med dette Goth-stempelet jeg har. Bruker ikke det så mye for det er jo litt "vanskelig", men nå passet det fint. Jeg har laget kortet med hvite ark som jeg har stemplet med sort, grått og rosa og svampet.

Fredag ja....siste dag med sykemeldt-fri, fra mandag jobber jeg for fullt igjen. Det blir sikkert litt strevsomt, men godt også. Nok en ting tilbake til normalen:o)

Ellers har jeg vært på MR i Tønsberg med ankelen min og fått svar om at jeg har et røket leddbånd, og må operere. Det har jo vært vondt siden jeg tråkka over rett etter påske, og siden det ikke gikk over av seg selv må en jo sjekke. Så da er det helsekø på meg, og vente på operasjon. Sånt tar vel tid tenker jeg... men jeg har heldigvis ikke konstant vondt, og kan jo gå helt greit, så det går fint.

I helga har vi ikke store planer, det er fotball kamp for "pjokken" i dag, og ellers...ja hvem vet!

God helg til alle som svinger innom - kos dere glugg!!!

Dyrisk KOM

Denne uken var tema på Kort o'mania på Scrapping.no Dyrisk. Her under er mitt dyriske kort:o)

Jeg har laget et konvoluttkort av ark i sort "krokodilleskinn". Looken er kuuuuul!!!
Ellers er det fjær, printet pusebilde fra nett, blonder med pompom og perlepynt fra prima. Det er også litt roser ja, og en fiiin sommerfugl i metall.

Dagene flyr...det går i jobb, fotballkjøring, sykehus og undersøkelser for Roger (alt vel!), oppfølgingstimer og trening (prøver å få meg litt jeg og)....og vips så er uken over...

Ønsker alle som svinger innom en fortreffelig helg når den kommer!

Helg og ukens KOM

Helg....fabelaktig deilig med helg, selv om jeg må innrømme at det ikke er helt det samme med helg når arbeidsukene er korte. Jobber nå 60%, og trapper sakte men sikkert oppover...det er godt å få tilbake litt av hverdagen, men jeg må innrømme at jeg blir sliten også. Gleder meg til livet er enda litt mer tilbake til normalen:o) Roger går det fint med, fremover for hver dag, så det er fint.

Denne uken var det Baby/barndåp tema i KOM, og her er mitt kort.

Jeg har laget bakgrunn selv av bølgepapp. Det er smurt Gesso på, og sprayet på glimmermist i rosa og brunt, så har jeg tørket/varmet med varmluftpistol. Blomstene er fra en serviett, og jeg har brukt dekopage lakk for å sette de på. Artig utseende, og stiligere i virkeligheten. Tagen har et bilde jeg har overført med transferteknikk og multimedium.

Jeg ønsker alle en fortsatt god helg!

Hjemmekos og nytt kort

Da var Rehab oppholdet til mannen gjennomført og han har kommet hjem. Nå må vi prøve å finne tilbake til normalen. Alt går så fint og han blir sprekere for hver dag som går, men såklart at det er fortsatt mange steg som skal tas.

I går reisete vi ut på tur til Sande. Hadde med fiskesaker og grill, og fant oss en fin plass rett ved sjøen der det var greit å gå/stå uten store anstrengelser. Det blei så som så med fisk...guttungen fikk noen ørsmå, og Roger fikk en stor krabbe på kroken, men det var en koselig tur:o)

Selv er jeg på vei til å finne igjen gleden ved å være kreativ, og koser meg på hobbyrommet om dagen. Her er ukens kort til KOM - sommerfugler:o) Bakgrunn har jeg laget med Cuttlebug embossingfolder og glimmermist.

KOM igang

Hurra, da er høstens kortkonkurranse på scrapping.no igang, Kort o'mania! Første uken var oppgaven å lage kort i høstfarger etter en skisse. Her er mitt kort:

Lag på lag, distresset og med vintage stil....ja det er vel meg det;o)

Rehab... going to rehab!

Ja ikke jeg altså, men kjæresten min...På fredag blei han skrevet ut fra sykehuset og kom hjem på perm i helgen. Det var kjempekoselig å få han hjem, og en test på hvor enkelt det er å fungere i huset vårt med krykker og rullator. Det gikk kjempefint, og egentlig klarer han å gå fint uten hjelpemidler, hvertfall korte avstander som inne.

I dag har jeg kjørt han til Rehabilitering og opptrening på et senter her i byen. Det er usikkert hvor lenge han skal være ennå, men det går veldig fort og fint med treningen. Det er egentlig store fremskritt fra dag til dag, og alt tyder på at han blir helt frisk og fin igjen. Takk og lov:o)

Det er igrunn rart å tenke på alt som har hendt i sommer.... merkelig at vi har stått oppreis igrunn! Kjenner at jeg er skikkelig sliten...har vært det siste par ukene, men merker også at det kanskje er litt i bedring... må vel begynne å jobbe ordentlig igjen snart! Tror jeg må ta det litt pø om pø...er redd for å gå på en smell, men har også lyst til at hverdagen skal komme tilbake - og jobben er jo viktig del av det. Rart....hverdagene som en bare tenker på som vanlige, og som kommer og går hele tiden...hvor mye man faktisk kan savne det når livet er i unntakstilstand....men snart, snart er det hverdag igjen :o)

Knipsa noen bilder av Cactuz i går - han er jo såååå pen denne gutten til mor! Ikke sant?

Herlig!!

Det er så deilig når livet føles som å gå rett vei, og det gjør det om dagen hos meg, selv om jeg er ganske så sliten. Roger blei flyttet til sengepost på hjemmesykeshuset i går, og det er nok en milepæl nådd. Herlig å ha han så nær at man kan stikke innom flere ganger om dagen, og ikke minst godt å kunne senke skulderne ennå ett hakk.

Eller kan jeg jo ikke akkurat si at livet er veldig spennende eller kreativt om dagen. I sommer har jeg laget 2 små ting, og kortet under er det ene. Ikke noe stort kunstverk, men jeg klarte jo å lage det i tide for ventekonkurransen for Kort o'mania som starter mandag. Jeg tror jeg må prøve å henge på den, for da får jeg litt puff til å prøve være kreativ. Den kreative kilden har vært rimelig tørr i sommer....tror det kommer av mangel på overskudd og at andre ting har overskygget det behovet jeg vanligvis har for å være kreativ. Håper at jeg kan kose meg litt på hobbyrommet fremover, så da må jeg prøve å få igang lysten og evnen igjen:o)


Dette veggbilde lagde jeg før sommeren, men jeg har vist ikke vist det frem. Det er guttungen på stranden i Danmark, og jeg liker så godt fargene.

I dag er det lørdag, og jeg ønsker alle som svinger innom en fabelaktig dag og flott helg. Selv skal jeg se om jeg kan få lov til å ta kjæresten min med ut i solen i rullestol. Tenker at det kunne være ganske ok etter 8 uker inne;o)

Store steg og fuglesteik

Hurra!!! I dag er jeg sånn at jeg helst bare vil juble høyt. Det er en milepæl som er nådd – Roger er tatt av respirator. De har øvet noen dager med mer og mer tid uten, og i dag tok de ut tuben i halsen, så nå er han helt kvitt den. Det er kjempebra! I tillegg har han spist sitt første skikkelige måltid på 7 uker – loff, egg og saltpølse. Det så ut som om det smakte himmelsk, selv om han blei sliten. Tenk å bare ha fått intravinøst så lenge, ikke rart det smakte. Det er liksom noe med det å klare spise selv også.

Kroppslig er det fortsatt en del å jobbe med, men han blir sterkere for hver dag som går. Nå kan han henge på en slik prekestol, og flytter beina ørlitt fremover. Litt hjelp må til, men kreftene kommer mer for hver dag. Han har mistet ganske mye muskelmasse, og er jo litt spagetti fortsatt, men det er mye bedre enn det var.

Neste store steg nå er å kunne flytte fra intensiv til vanlig sengepost, men vi vet ikke når det kommer.

Her ser dere bilde av Cactuz fuglefanger….han har altså knekket koden med fuglefangst til gangs…det er stort sett en fugl om dagen. Han vil også gjerne dele fangsten med meg, og tar den med inn. Det kan jeg spare meg for jeg altså…. Men jeg kaster katt og fugl ut…igjen og igjen. Ikke alltid en velsignelse med katteluke.

Ønsker alle som er innom en fortreffelig helg, husk å fortelle noen dere er glad i akkurat det...man vet aldri hva som skjer:o)

Fremover igjen!

Nå går ting rett vei igjen med Roger og lungebetennelsen er på retur. Det er godt når han slipper alle de sløvende medisinene, og kan klare være litt våken. Fortsatt trenger han litt støtte fra respirator, men de kan trappe ned for hver dag som går. Det er vanskelig å kommunisere for han har så mye han skulle ha sagt, og lese på slappe lepper er krevende. Vi har gjettekonkurranse gående på hva han sier. Det skal bli godt når han blir frisk nok til å kunne klare seg uten respirator og prate selv med stemmen sin. Likevel gleder jeg meg stort over å kunne se han våken, snakke med han og se fremskrittene om dagen, det er ganske stort etter fem og en halv uke med sykdom.

Hvor syk man er kan sikkert være vanskelig å forstå, men når Roger som ligger på respirator maser om å hjem blir det litt artig også. Han liker jo ikke sykehus særlig godt generelt…og innsikten i hvor syk han er har han ikke fått. Det kommer vel…men enn så lenge så har han fått gjerde rundt sengen sin så han ikke skal prøve å ta seg hjem på egenhånd i et ubevoktet øyeblikk. Stakkars gutten min!

I dag ønsket han seg helt desperat brus, og vi fikk lov å kjøpe til han. Gutt som koste seg med solo…mmmm han nøt hver dråpe! Tydeligvis en smak han hadde lengtet etter og drømt om. Pleierne nevnte på at de kanskje kan prøve med talekanyle i morgen igjen – håper det :o)

Man blir sliten av sykdom, sykehus og ensidig fokus i livet, og jeg prøver å ta meg selv i nakken og gjøre andre ting også. Har laget et kort som du kan se her til Minnerikets sommerskoleutfordring. Det var ganske artig, og jeg har forhåpning om å kunne hente påfyll på hobbyrommet om ikke så lenge.

Fint vær og ny høstmote på plass i butikkene er også ganske oppmuntrende og engasjerende. Jeg har vært litt på bytur med gode venninner, shoppet litt, skravlet og kost meg på kafe. Veldig hyggelig! Takk og lov for gode venner, familie, kolleger og kjente i fjern og nær – jeg er virkelig velsignet med mange fantastisk flotte mennesker i min omkrets!! Takk snille søte mennesker som er der for oss nå når ting er litt vanskelig!! DERE ER UVURDERLIGE OG FANTASTISKE!!!

Ønsker dere som er innom en flott ukeslutt og helg!!

To steg frem og ett tilbake



Det er vist betegnende for tilstanden til pasienter som min mann at det går fremover, går litt tilbake, fremover og litt tilbake. Det ser vi i praksis nå. Etter noen flotte dager med fremgang har han nå i dag fått lungebetennelse og må dopes mer ned igjen. Vi håper på at de får fort bukt med de ekle basilluskene og at han igjen kan ta steg fremover. Det er bare å vente på at antibiotika begynner å hjelpe, og sende sterke gode tanker. Det var ikke lungebetennelse han trang nå! Men det er en følgesvenn for respiratorpasienter dessverre, og en vanlig komplikasjon.

Vi har hatt mange fine dager siden sist jeg blogget. Mandag ble han flyttet til Drammen, og vi har blitt kjent på nytt sykehus og med nye mennesker. Flytting gikk fint!

Roger har våknet mer til, og vi har kommunisert med han uten at han har kunnet prate med stemmen sin pga pustemaskin. Det blir liksom tidenes gjettekonkurranse når vi skal prøve å lese på litt slappe lepper hva han sier, og mange bommer. Han har vært både frustrert og oppgitt over evne vår til å gjette. Men en del har vi forstått og det har vært kjempefint å kunne få respons på spørsmål og fortelle han ting. Han har vært opplagt og kunnet spøke med oss til og med.

I går var kjempespennende, for da fikk han på en talekanyle som de kaller det. Dvs at de stengte av respiratoren litt og lukket åpningen inn i halsen. Da kan han prate nemlig, og det gjorde han. Vi fikk høre stemmen hans, og han fikk sagt noen av de tingene som vi ikke har forstått. Han har en del medisiner innabords og rører ting litt i hop, men mye var veldig klart, helt riktig oppfattet og sagt. Vi er nå sikre på at han er seg selv, at hukommelsen fungerer og at alt er som det skal være med hodet hans. Tenk at det virkelig kan være så bra!!! Det var en kjempegod prat som varte ca 30 minutter før han trang litt pustehjelp igjen. Så flott at vi har fått testet det ut. Han har vært opplagt, ganske pigg og i godt humør denne dagen. Flotte fremskritt de siste dagene.

Nedturen blei jo stor i dag da når han ikke var i sånn form, men vi får ta en dag av gangen og håpe på at det bare er et midlertidig tilbakesteg.

Send noen gode tanker til han da, for nå trenger han litt heiing igjen:o)

Store fremskritt!

I dag er det 1 måned siden samboeren min kollapset for meg, og det har skjedd mye på denne tiden. Opp og nedturer! Nå er vi i en stor opptur!

Når jeg på fredag morgen kikket han i øynene og så gjenkjennelse og at han smilte til meg brast jeg i gråt. Jeg var så lykkelig! Da var det ikke lenger noen tvil om at det er kjæresten min som er der!

Fredag 2.juli fikk vi en ny status fra legene og siden da har det vært nesten som å sveve i luften. Det kan virkelig gå bra, han kan virkelig bli frisk igjen!! Legene sier at det er nærmest et under det vi ser om dagen. Samboeren min har våknet mer til, han svarer på spørsmål med nikk og risting på hodet, de herjer med han og lar han sitte på sengekanten. Det er ikke noe hvilehjem å våkne igjen på Rikshospitalet gitt:o)

Når det gjelder lungesvikten er den i bedring – han må nok fortsatt ha hjelp av pustemaskin lenge, men trekker nå pusten selv. Lungene er på vei til å bli elastiske igjen, de har jo vært helt stive. Nyrene fungerer igjen som de skal, i hvert fall godt nok til at han slipper dialyse. Hjertet har jo etter operasjonene vært det beste av organene, og fortsetter være fint nå. Hodet var det jo spørsmål om, men både nevrologiske undersøkelser og CT-scann viser at alt ser normalt ut. Det vil si at det er ikke noe som tilsier at han har store skader eller utfordringer foran ser, ut over rekonvalensperioden som uansett blir tøff.

Det er mulig at han har skader på finere egenskaper som hukommelse, konsentrasjon med mer, men det vet vi ikke noe om ennå. Det viser seg først når han er mer våken, og kan gjøre mer tester og kommunisere mer. Slike ting kan også bedres over tid, så hvis det er noe kan det også forsvinne igjen. Det skal vi takle når vi vet at han er seg selv! Han har nok også noen utfordringer fordi han har ligget i 1 måned, det er ikke så reint lite tøft for kroppen og psyken å ha hatt begge føttene i dødsriket. Det gjør nok noe med en…og med oss rundt også forresten.

Det er fantastisk å kunne snakke til han og få respons. Han kan ikke snakke pga pustemaskin i halsen med beveger munn og tunge og vil tydelig si noe til oss. Han blir så frustrert når han ikke får det til, det er vondt å se, men samtidig godt å vite at han både kan og vil kommunisere med oss.

De siste dagene har uansett vært en gedigen opptur. Det er reint ut fantastisk at slik forbedring kan skje, og legene er også veldig positivt overrasket. Det som kommer fremover av utfordringer, ja det føler jeg meg nå sikker på at vi kan klare å takle, selv om det blir mange tunge tak og harde stunder også i dagene og ukene som kommer. Det er forresten snakk om å flytte snart til et annet sykehus, vi venter på beskjed.

Jeg sier det igjen…DETTE ER ET UNDER!

Tøff tid!



En del av dere som kjenner meg på nett har sikkert lurt litt på hvor stille det har vært fra meg i det siste. Her kommer en kort forklaring og oppdatering til dere nettvenner som ikke vet hva som har skjedd.

Livet kan snu på sekunder! Det fikk jeg erfare søndag for 3 uker siden, 7 juni. Samboeren min fikk et hjerteinfarkt med full hjertestans. Jeg var heldigvis hjemme da det skjedde og klarte heldigvis å behandle han til ambulansen kom, og helsepersonell tok over. Hadde jeg ikke vært hjemme hadde han nok dødd fra oss der og da. Heldigvis var det ikke sånn, og jeg ringte 113 med en gang, de kom fort til unsetning. De sendte han til Rikshospitalet med luftambulansen etter en kort tur innom Kongsberg sykehus for stabilisering.

Han ble operert for hjerteinfarkt med en gang han kom inn dit, og innen 2 timer etter at han ramlet sammen ble han kjørt til intensiv på Riksen for stabilisering. Vi blei på Rikshospitalet til fredag 12 juni, da han ble overført til hjemmesykehuset vårt Kongsberg for å våkne og stabiliseres der. Vi var så glad for å være hjemme og det er godt å kunne gjøre annet enn å være på sykehuset. På sykehuset gjør de alt de kan for han. Det er vanskelig, og etter en uke med heftig lungebetennelse, generelt problemer med å klare å få han våken (kaving og stress, som gjorde at de måtte gi han sovemedisin for å roe han ned igjen og håndtere situasjon), problemer med lungene og å holde han stabil i blodtykk med mer, toppet situasjonen seg lørdag 20.juni da lungene hans kollapset fullstendig. De stivnet til og sluttet å fungere. Dramatisk!

Kongsberg sykehus rekvirerer luftambulanse, og igjen sender de han til Riksen. De sier at han dør om han blir hos de, og at transporten kan bli for tøff. Vi reiser etter innover igjen. Han klarer turen og får behandling etter alle kunstens regler på Riksen, men det er fortsatt kritisk. Vi tror vi skal miste han flere ganger i løpet av kvelden, natten – det gjør legene også, de gir oss ikke mye håp. Det går en dag, to…ting stabiliserer seg litt – det er nesten som et under at det går bra.

Utover i uken mot nå stabiliserer seg litt, og de kan trappe noe ned på behandlingen. Fortsatt har han både lunge og nyresvikt, hjertet jobber hardt, men klarer seg rimelig bra. Ting er fortsatt kritisk, men vi har et håp i hvert fall. Det er usikkert hvilken medfart hodet/hjernen hans har fått pga hjertestansen (mangel på oksygen), og det vet vi ikke før han våkner. Vi håper og tror at det kan ha gått bra, men det er ikke sikkert. Legene sier at lungene kan bli bra, men at det vil ta tid, og alt er avhengig av at det ikke dukker opp nye utfordringer.

Det er uansett hva som skjer mye utfordringer for både samboeren min og oss rundt fremover, både med å skulle våkne og opptrening. Kanskje står han det ikke over heller. Alt kan skje!

Livet er ganske så tøft og man får virkelig perspektiv på hva som betyr noe her i verden. Livet er ufattelig skjørt og på sekunder kan alt endres.

Livet er i total unntakstilstand for oss om dagen!

Turrapport og bilder

Da har jeg kikka gjennom ca 700 bilder og plukket noen til å illustrere reiserapporten fra Colerado USA, 27.05-3.06 2009. Fabelaktig studietur med Innovativ fjellturisme. Jobb for meg, men jeg er jo så heldig å jobbe med det andre gjør for ferie... ikke så dumt i slike tilfeller;o)

Turen startet med en lang flytur Oslo - Philadelphia - Denver, så buss til den koselige universitetsbyen Boulder i 1600m høyde over havet.

Vi besøkte Chautauqua, et sted som startet skole på 1800 tallet.


Etter dette gikk turen til Celestrial Tea, morro å se hvordan de lager te og en type vi kjenner som veldig god hjemmefra. Kjøpte en kul kopp og masse te:o)

Dagen etter kjørte vi til Rocky Mountain nasjonalpark og Estes Park. Her et bilde fra veien...det er flotte grønne høysletter.

Her er hotellet vårt i Estes, The Stanly hotel. gammet, lekkert og erverdig. Noen i gruppa var på spøkelsestur...jeg la meg og lytta etter spøkelser jeg... men er nok ikke så mottakelig;o)

Gruppa vår - 48 stk herlige reiselivsfolk. Takk for turen folkens:o)

Kamerater:o)

Så gikk turen inn i nasjonalparken, med mye torden og litt regn kunne vi ikke gå tur, så da blei det busstur istede. Koste oss veldig likevel. Vi satte høyderekord for de fleste av oss... jeg har nå vært på 3717 meter over havet. Fabelaktig!!! Tynn luft, men krispi klart kan man si.

Det er en frivilligheteskultur med donasjoner som betaler for tilrettelgging, tiltak mm i tillegg til statlige bevilgninger, se skilt! ....artig vri!

Vi så masse hjorter, rådyr, ekkorn og murmeldyr i parken. Vi var 20 m fra en stor flokk hjort. Flotte sant?

Denne politimannen hadde et artig kjøretøy...

Skikkelig amerikanske godsaker:o)

De var jo ganske tillitsfulle disse ekkorna da. Jeg hadde en i hånden min, og det selv om jeg ikke hadde mat til den. Stilig!

Så kjørte vi gjennom utkanten av nasjonalparken til andre siden av fjellene og Breckenridge. På veien var vi innom casino...lunsj og gambling test...hi hi, det var artig:o)

I Breckenrigdge besøkte vi en gullgruve og testet barbeque middag...mmmmm!

Så gikk turen til Vail...herlig vakkert, ekslusivt og pent. En flott destinasjon, liten by og supert sted.

Sjekk hjelmen!

Snartur til Copper mountain

Det var flotte bronsestatuer over alt i Vail.

Det var flere av oss som drømte om å ha med hjem en slik flott vindmølle/uro pynt sak.

Så dro vi til slutt til Denver, etter en shoppestopp på en stor Outlet. Flere enn en i gruppa hadde med en ekstra koffert hjem;o)

Her er bilder fra REI - en kjempestor butikk for fritidsutstyr.

Meg i Denver:o)

Det setter punktum for en fabelaktig tur! Har hatt det knall, selv om været var så som så. Lært mye, godt selskap og flott sted. Kan ikke bli bedre da:o)