Sunday, July 05, 2009

Store fremskritt!

I dag er det 1 måned siden samboeren min kollapset for meg, og det har skjedd mye på denne tiden. Opp og nedturer! Nå er vi i en stor opptur!

Når jeg på fredag morgen kikket han i øynene og så gjenkjennelse og at han smilte til meg brast jeg i gråt. Jeg var så lykkelig! Da var det ikke lenger noen tvil om at det er kjæresten min som er der!

Fredag 2.juli fikk vi en ny status fra legene og siden da har det vært nesten som å sveve i luften. Det kan virkelig gå bra, han kan virkelig bli frisk igjen!! Legene sier at det er nærmest et under det vi ser om dagen. Samboeren min har våknet mer til, han svarer på spørsmål med nikk og risting på hodet, de herjer med han og lar han sitte på sengekanten. Det er ikke noe hvilehjem å våkne igjen på Rikshospitalet gitt:o)

Når det gjelder lungesvikten er den i bedring – han må nok fortsatt ha hjelp av pustemaskin lenge, men trekker nå pusten selv. Lungene er på vei til å bli elastiske igjen, de har jo vært helt stive. Nyrene fungerer igjen som de skal, i hvert fall godt nok til at han slipper dialyse. Hjertet har jo etter operasjonene vært det beste av organene, og fortsetter være fint nå. Hodet var det jo spørsmål om, men både nevrologiske undersøkelser og CT-scann viser at alt ser normalt ut. Det vil si at det er ikke noe som tilsier at han har store skader eller utfordringer foran ser, ut over rekonvalensperioden som uansett blir tøff.

Det er mulig at han har skader på finere egenskaper som hukommelse, konsentrasjon med mer, men det vet vi ikke noe om ennå. Det viser seg først når han er mer våken, og kan gjøre mer tester og kommunisere mer. Slike ting kan også bedres over tid, så hvis det er noe kan det også forsvinne igjen. Det skal vi takle når vi vet at han er seg selv! Han har nok også noen utfordringer fordi han har ligget i 1 måned, det er ikke så reint lite tøft for kroppen og psyken å ha hatt begge føttene i dødsriket. Det gjør nok noe med en…og med oss rundt også forresten.

Det er fantastisk å kunne snakke til han og få respons. Han kan ikke snakke pga pustemaskin i halsen med beveger munn og tunge og vil tydelig si noe til oss. Han blir så frustrert når han ikke får det til, det er vondt å se, men samtidig godt å vite at han både kan og vil kommunisere med oss.

De siste dagene har uansett vært en gedigen opptur. Det er reint ut fantastisk at slik forbedring kan skje, og legene er også veldig positivt overrasket. Det som kommer fremover av utfordringer, ja det føler jeg meg nå sikker på at vi kan klare å takle, selv om det blir mange tunge tak og harde stunder også i dagene og ukene som kommer. Det er forresten snakk om å flytte snart til et annet sykehus, vi venter på beskjed.

Jeg sier det igjen…DETTE ER ET UNDER!

7 comments:

Malin a.k.a. Boop said...

Fantastiske nyheter! Har tenkt mye på dere de siste dagene. Ønsker dere masse lykke til videre, og krysser fingrene for rask bedring fortsatt :) Stor klem.

Berit said...

Herlige nyheter!
Ja, jeg har tenkt på dere etter ditt forrige innlegg. Man vet aldri hva dagen bringer, og det skal man kanskje være glad for også...

Stor klem

Runa said...

Her renner tårene over det jeg leser..av GLEDE for DERE :-)!!!!
ALL mulig LYKKE fremover!KLEM

Marianne/skorpionen said...

Åh så godt å se at det var gode nyheter du kom med her.

Man får sannelig tid til å tenke over hvor mye godt man har - som ikke er noen garanti her i livet.

All mulig lykke og gode tanker sendes deres vei.

Klem
Marianne

Catrine said...

Dette var godt å lese. :)
Har tenkt masse på dere.
Mange gode tanker om fortsatt bedring sendes deres vei! *stor klem*

Norunn said...

Mange gode ønsker til dere!!
Flott å lese at det går fremover, og jeg krysser fingra for at det fortsetter i rett retning!


mange gode klemmer!

Anonymous said...

Så flott at det går fremover Bente!
Jammen litt av en påkjenning dere har vært igjennom i det siste. Krysser fingrene for at fremgangen fortsetter!
Klem fra Mette