Saturday, June 27, 2009

Tøff tid!



En del av dere som kjenner meg på nett har sikkert lurt litt på hvor stille det har vært fra meg i det siste. Her kommer en kort forklaring og oppdatering til dere nettvenner som ikke vet hva som har skjedd.

Livet kan snu på sekunder! Det fikk jeg erfare søndag for 3 uker siden, 7 juni. Samboeren min fikk et hjerteinfarkt med full hjertestans. Jeg var heldigvis hjemme da det skjedde og klarte heldigvis å behandle han til ambulansen kom, og helsepersonell tok over. Hadde jeg ikke vært hjemme hadde han nok dødd fra oss der og da. Heldigvis var det ikke sånn, og jeg ringte 113 med en gang, de kom fort til unsetning. De sendte han til Rikshospitalet med luftambulansen etter en kort tur innom Kongsberg sykehus for stabilisering.

Han ble operert for hjerteinfarkt med en gang han kom inn dit, og innen 2 timer etter at han ramlet sammen ble han kjørt til intensiv på Riksen for stabilisering. Vi blei på Rikshospitalet til fredag 12 juni, da han ble overført til hjemmesykehuset vårt Kongsberg for å våkne og stabiliseres der. Vi var så glad for å være hjemme og det er godt å kunne gjøre annet enn å være på sykehuset. På sykehuset gjør de alt de kan for han. Det er vanskelig, og etter en uke med heftig lungebetennelse, generelt problemer med å klare å få han våken (kaving og stress, som gjorde at de måtte gi han sovemedisin for å roe han ned igjen og håndtere situasjon), problemer med lungene og å holde han stabil i blodtykk med mer, toppet situasjonen seg lørdag 20.juni da lungene hans kollapset fullstendig. De stivnet til og sluttet å fungere. Dramatisk!

Kongsberg sykehus rekvirerer luftambulanse, og igjen sender de han til Riksen. De sier at han dør om han blir hos de, og at transporten kan bli for tøff. Vi reiser etter innover igjen. Han klarer turen og får behandling etter alle kunstens regler på Riksen, men det er fortsatt kritisk. Vi tror vi skal miste han flere ganger i løpet av kvelden, natten – det gjør legene også, de gir oss ikke mye håp. Det går en dag, to…ting stabiliserer seg litt – det er nesten som et under at det går bra.

Utover i uken mot nå stabiliserer seg litt, og de kan trappe noe ned på behandlingen. Fortsatt har han både lunge og nyresvikt, hjertet jobber hardt, men klarer seg rimelig bra. Ting er fortsatt kritisk, men vi har et håp i hvert fall. Det er usikkert hvilken medfart hodet/hjernen hans har fått pga hjertestansen (mangel på oksygen), og det vet vi ikke før han våkner. Vi håper og tror at det kan ha gått bra, men det er ikke sikkert. Legene sier at lungene kan bli bra, men at det vil ta tid, og alt er avhengig av at det ikke dukker opp nye utfordringer.

Det er uansett hva som skjer mye utfordringer for både samboeren min og oss rundt fremover, både med å skulle våkne og opptrening. Kanskje står han det ikke over heller. Alt kan skje!

Livet er ganske så tøft og man får virkelig perspektiv på hva som betyr noe her i verden. Livet er ufattelig skjørt og på sekunder kan alt endres.

Livet er i total unntakstilstand for oss om dagen!

13 comments:

_Kine said...

Uff, så trist :( Sender deg noen gode tanker.

Malin a.k.a. Boop said...

Åh, Bente. Det høres ut som forferdelige dager for deg. Jeg sender dere alle gode tanker, og håp om bedring snart. Stor klem!

Ann-Katrin said...

Utrolig tøft dere har det nå. Og for en historie mannen din har/er vært igjennom. Lykke til, håper det går bra. Tenker på deg.

- Papirleken - said...

Sender deg varme tanker! Og krysser fingre for at alt ender godt for deg! Husk å ta vare på deg selv oppe i det hele..

Hannemor said...

Åh, kjære deg, Bente, dette var tøff lesning...

Håper at forløpet videre blir til det positive og at samboeren din kommer seg gjennom dette uten alvorlige mèn...

Sender dere varme tanker...

Carrin said...

Så utrolig trist lesing!
Mange gode tanker til deg og dine. Håper alt går bra.
Stor klem!

Catrine said...

Kjære deg! Dette var trist å lese!
Mange gode tanker herfra. Måtte alt gå bra! *stor klem*

Sylvi said...

Kjære Bente. Jeg har fortsatt tro på at han klarer dette! ...man må aldri miste den troen. Tenker mye på dere hver eneste dag - varme sterke tanker! Takk for all oppdateringer du sender. Jeg har problemer med telefonen min om dagen og får ikke svart deg skikkelig men lest... KLem

Åshild said...

Jeg tenker på deg, Bente.

Varm klem

Anne Marit said...

Åh kjære deg... Dette var trist å lese. Sender masse gode tanker og håper om bedre dager for dere. Mist ikke troen og håpet!
Stor klem!

Marianne said...

Oi.... dette var sannelig trist lesing :(
Noen fryktelig dager det har vært for dere *klem*
Jeg krysser fingrene og håper at han klarer seg gjennom dette uten mén.

Jeg skulle egentlig inn i bloggen din for å gi deg en award. Fortelle deg at du er en stor inspirasjonskilde for meg. Men det betyr jo så lite nå i disse dagene.



Klem
Marianne

Runa said...

Veldig trist Bente!Jeg sender også masse tanker til deg!Om du trenger hjelp med katten må du bare si i fra!Kjempestor bamseklem!!

Jorunn said...

Fy f..., du må ha vært gjennom det verste marerittet man kan tenke seg de siste ukene, og det er enda ikke over skjønner jeg. For en ufattelig tøff tid dette må ha vært. Håper for all del at dette går bra og at dere kommer dere til hektene igjen alle sammen!