En del av dere som kjenner meg på nett har sikkert lurt litt på hvor stille det har vært fra meg i det siste. Her kommer en kort forklaring og oppdatering til dere nettvenner som ikke vet hva som har skjedd.
Livet kan snu på sekunder! Det fikk jeg erfare søndag for 3 uker siden, 7 juni. Samboeren min fikk et hjerteinfarkt med full hjertestans. Jeg var heldigvis hjemme da det skjedde og klarte heldigvis å behandle han til ambulansen kom, og helsepersonell tok over. Hadde jeg ikke vært hjemme hadde han nok dødd fra oss der og da. Heldigvis var det ikke sånn, og jeg ringte 113 med en gang, de kom fort til unsetning. De sendte han til Rikshospitalet med luftambulansen etter en kort tur innom Kongsberg sykehus for stabilisering.
Han ble operert for hjerteinfarkt med en gang han kom inn dit, og innen 2 timer etter at han ramlet sammen ble han kjørt til intensiv på Riksen for stabilisering. Vi blei på Rikshospitalet til fredag 12 juni, da han ble overført til hjemmesykehuset vårt Kongsberg for å våkne og stabiliseres der. Vi var så glad for å være hjemme og det er godt å kunne gjøre annet enn å være på sykehuset. På sykehuset gjør de alt de kan for han. Det er vanskelig, og etter en uke med heftig lungebetennelse, generelt problemer med å klare å få han våken (kaving og stress, som gjorde at de måtte gi han sovemedisin for å roe han ned igjen og håndtere situasjon), problemer med lungene og å holde han stabil i blodtykk med mer, toppet situasjonen seg lørdag 20.juni da lungene hans kollapset fullstendig. De stivnet til og sluttet å fungere. Dramatisk!
Kongsberg sykehus rekvirerer luftambulanse, og igjen sender de han til Riksen. De sier at han dør om han blir hos de, og at transporten kan bli for tøff. Vi reiser etter innover igjen. Han klarer turen og får behandling etter alle kunstens regler på Riksen, men det er fortsatt kritisk. Vi tror vi skal miste han flere ganger i løpet av kvelden, natten – det gjør legene også, de gir oss ikke mye håp. Det går en dag, to…ting stabiliserer seg litt – det er nesten som et under at det går bra.
Utover i uken mot nå stabiliserer seg litt, og de kan trappe noe ned på behandlingen. Fortsatt har han både lunge og nyresvikt, hjertet jobber hardt, men klarer seg rimelig bra. Ting er fortsatt kritisk, men vi har et håp i hvert fall. Det er usikkert hvilken medfart hodet/hjernen hans har fått pga hjertestansen (mangel på oksygen), og det vet vi ikke før han våkner. Vi håper og tror at det kan ha gått bra, men det er ikke sikkert. Legene sier at lungene kan bli bra, men at det vil ta tid, og alt er avhengig av at det ikke dukker opp nye utfordringer.
Det er uansett hva som skjer mye utfordringer for både samboeren min og oss rundt fremover, både med å skulle våkne og opptrening. Kanskje står han det ikke over heller. Alt kan skje!
Livet er ganske så tøft og man får virkelig perspektiv på hva som betyr noe her i verden. Livet er ufattelig skjørt og på sekunder kan alt endres.
Livet er i total unntakstilstand for oss om dagen!
Meg forrans skiltet ved inngangen til Estes Park, og under en av kameratene jeg fikk på turen...et murmeldyr... De var bare helt herlige:o)
